Til Nordlys Misjonssenter ved Lutsivatnet, Alsvik kom folk kjørende fra Flekkerøya ved Kristiansand og ellers fra nærliggende kommuner.

Langveisfarende gjester er Astrid og Alf Kristian Tellefsen, som har bodd mange år i Finnmark, levd sine hverdagsliv og praktisert sin kristne tro som vitner om Bibelens evangelium for og sammen med det samiske folk.

Alf Kristian Tellefsen førte oss inn i en bibeltime med:

• Tema 1.Forkynnelsen Ap.gj kap  2 og 4.
• Tema 2. Hvem skal forkynne?

 

Romerne 10.27. Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi Ord.

Den Lille Bibel er fremdeles sentral, sjøl om mange institusjoner i det norske samfunnet vil ha denne forkynnelsen bort.

Det må legges til rette for forkynnelse. Ett eksempel er Radio DSF, i første omgang beregnet på Indre Finnmark. En radio som når langt utover viddene.

«Hva skal vi gjøre?» spurte disiplene Jesus. «Omvend dere, og tro!» var Jesu svar. Det var denne forkynnelsen Hans Nilsen Hauge gikk med der han vandret fra fylke til fylke. Men det var risikabelt! Han ble fengslet for sin tro.

 

En tigger ble helbredet av Jesus. «Det høye Råd» kom sammen og var enige om at dette underet kunne ikke ha skjedd. «Vi må true de som snakker om dette!» Hvis våre skolebarn ikke lenger får høre disse bibelfortellingene, hvordan skal de da komme til tro?

Alf Kristian minnes da han som liten skolegutt, måtte lese og lære den nynorske salmen «Med Jesus vil eg fara, på livsens ferd i lag!» Den dag i dag styrker det hans kristne tro!

 

2. Hvem skal forkynne?

I 2.Kongebok kap.5 fortelles det om Naaman som var hærfører og hadde en fryktelig hudsykdom.

Naaman møtte en   gudsmann som sa han skulle gå ned til Jordan og dyppe seg sju ganger, så skulle han bli ren. Men Naaman hadde motforestillinger, og måtte overtales av sine tjenere for å ta det enkle grepet for å bli ren. Så skjedde det! Han ble ren! Styrket i kropp og sjel gikk han tilbake til gudsmannen og vitnet «Nå vet jeg at det finnes ingen annen Gud, enn Israels Gud!»

En gudsmann?

Her blir vi trukket inn i misjonens tjeneste. Noen forkynner med ord fra talerstolen, noen uttaler ord om Jesus midt i hverdagen, noen overtaler, andre lever et liv som vitner om trua på Jesus.

Vi gikk stille ut av møtesalen. Her ble vi alle regnet med! Og UTFORDRET! Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt!

 

LUNCHBORDET VENTET

Heldigvis kunne vi gå ned til hovedhuset i sakte tempo. Noe av tanken med dagen er jo at  nye og gamle kjente kan møtes, drøse litt, som vi sier her på Jæren.

Bordet sto dekket, høstfargene og rester fra sommerens flora ønsket velkommen, i følge med formannen i styret Rogaland krets Lars Egil Espedal.

Praten gikk høylytt. Tydelig glede over en vakker dag, alvorlig bibeltime og forventning til den særs gode lapskausen, laget av alltid trofaste Anne Marie Espedal. «Det er noe helt spesielt med Nordlys!» er hennes kommentar når hun blir spurt om nok en gang å lage mat.

Desserten var enkel, krone is og kaffe!

 

MEN DET ER IKKE SLUTT ENNÅ! Vi er jo på en vi over 60 dag!

Sangerne våre Einar Reime og Oddmund Nord Varhaug, delte evangeliske sanger før og etter bibeltimen, og mer er i vente..

Pianist Solfrid Skretting og sangerne deler mer på ettermiddagssamlinga. Det så ikke ut som noen av oss gamle trengte en middagshvil, folk ville snart ha nytt møte, etter en luftetur på terassen og gårdsplassen.

Alf Kristian, blir visst sjelden trøtt. Etter Astrid sin mening, har han evne til å sove litt under all praten, bare han har en stol å sitte på!

 

Kraftige mannsstemmer er flott! De startet møtet.

Jan Roald Dahlstrøm intervjuet Alf Kristian Tellefsen litt i starten og fram med alder og år måtte han. En godt voksen mann på 87 år. Fremdeles forkynner og skribent. Bare noen få dager før 16. august deltok han og Astrid  ved sommerstevnet på Sennalandet i Finnmark.

Så var fortelleren i gang: mange utfordrende, men også trosstyrkende opplevelser fra et langt Finnmarksliv. Ingressen i boka som dere ser bilde av, sier: «Takknemlige Finnmarksminner sammen med, og blant det samiske folk etter nesten 60 år som forkynner i Samemisjonen.»

Mange lange turer utover viddene. Folk tok imot han, små møter på ulike plasser.

Astrid og Alf Kristian var helt unge. Avstandene var lange. Kunne Landsstyret bevilge penger til en snøscooter? Finnmarkssekretæren Gunnar Brustad skrev et velformet brev.

Svaret var blankt nei! Det ville gå for hardt utover misjonens penger!

Men noen ildsjeler på Flekkerøy gikk igang og samlet inn penger til snøscooter, så det ble bygd en snøscooter! Den første snøscooter i misjonens tjeneste!

Alf Kristian skulle ut med Guds Ord. Og sannelig ble det fort kjent når han kom kjørende. Det var ikke noen andre som hadde et påmontert lys! Han var ventet!

Boka er til salgs om Alf Kristians virksomhet i Samemisjonen. Inntektene går til Norges Samemisjon. Og på framsida er det bilde av den unge forkynneren klar til å dra ut på viddene.

Alf Kristian var leder av arbeidet med Radio DSF, stasjonert på Karasjok folkehøgskole, og var en ivrig andaktsholder og en styrke for arbeidsstokken/ radiografene. Dette brant han for, og til dags dato har han et brennende engasjement, at forkynnelsen må legges til rette!

Likeledes for arbeidet på Kolahalvøya. Hans bønn og visjon er at dette arbeidet må bli styrket. Som alle forstår, setter krigen stengsler for kontakten nå, sjøl om Norges samemisjon har gode kontakter og blir ønsket velkommen.

Jeg anbefaler å lese boka, som viser en bedre oversikt, enn det som er mulig her.

 

Formann i Landsstyret Stein Ingvar Kalviknes avsluttet med nyheter fra arbeidet, bekymring for økonomien og en STERK UTFORDRING TIL BØNN FOR ARBEIDET, som skal fortsette for og sammen med  de ulike samiske strøkene i Norge.

Herrens velsignelse gjør rik! VELSIGNELSEN BLE LYST OVER OSS TIL SLUTT.

 

Som seg alltid hør og bør på Nordlys, ble dagen avsluttet med et bugnende kakebord.

Formann Lars Egil Espedal orienterte til slutt litt om kommende arrangement, rehabilitering av hytta og om leirarbeidet som har økende tilslutning. Barne-og ungdomssrådet fortjener Takk, og de ber om forbønn!

 

Av Karin Bjørgsvik Dahlstrøm